Hyrvagn 76

Anne B Ragde - Eremittkrepsen Eremittkrepsene er en fortsettelse av Berlinerpoplene (Hyrvagn 73). Her fortsetter historien om livet til brødrene og odelsjenta etter at slektsarven knyttet dem sammen og la ansvar på dem. De prøver å leve som før, samtidig som alt er forandret. Grepet er det samme som sist, men dessverre blir det hele ikke så spennende. Rett og slett fordi det virker som om Ragde ikke har så mye å fortelle oss - det skjer mindre med personene enn i den første romanen. Vekslingen i synsvinkel, som i Berlinerpoplene skapte spenning og forventning fordi personene hele tiden utviklet seg, blir her mer repeterende. Det blir mer pjatt, fordi det som skjer skjer har fint lite å si i forholdet mellom personene og i forhold til slektsgården. Forelskelse, skilsmisse, forførelse - greit nok, men forsåvidt uvesentlig for den egentlige historien. Det er strengt tatt bare hendelsene i København som har en utvikling som vil få konsekvenser for resten av familien. Men så, i siste del av romanen, rundt 200 sider ut i boka, strammer Ragde grepet og det hele blir mer intenst - og dramatisk. For Ragde er jo en god forteller (eller hun var det i Berlinerpoplene i hvert fall). Bildet av de keitete brødrene, hvor vanskelig det er å kommunisere og uttrykke følelser, er bra saker. Selve grunntonen er mollstemt, men det er likevel rom for mye humor. Tragikomikk på slektsgården, situasjonskomikk i København. Alt med varme og innlevelse. Må nok lese 3er'n også, ja.