Hyrvagn 77


Årets skiver - 2007

Det er tiden da man kårer årets skiver. Føler rangering blir for bombastisk, så jeg nøyer meg med å stille opp - i vilkårlig rekkefølge - de platene som har gledet meg mest i år. Mange nevnt, noen helt sikkert glemt.

Loose Fur - Born Again In The USA
Div art - Drunk In A Ditch
Matmos - The Rose Has Teeth In The Mouth Of The Beast
Mastodon - Blood Mountain
Tool - 10,000 Days
Joanna Newsom - Ys
Band Of Horses - Everything All The Time
The Raconteurs - Broken Toy Soldiers
Editors - The Back Room
Built To Spill - You In Reverse
Tom Waits - Orphans: Brawlers, Bawlers & Bastards
Arctic Monkeys - Whatever People Say I Am, That's What I'm Not
Sparklehorse - Dreamt For Light Years In The Belly Of A Mountain
Yeah Yeah Yeahs - Show Your Bones
Hot Chip - The Warning
The Long Blondes - Someone To Drive You Home
Amy Winehouse - Back To Black
Juana Molina – Son
Isobell Campbell & Mark Lanegan - Ballad Of The Broken Seas
Lily Allen - Alright, Still
Thom Yorke - The Eraser
Spank Rock – YoYoYoYoYo
Rockettothesky - To Sing You Apple Trees
120 Days - 120 days
Sparks - Hello Young Lovers
Mogwai - Zidane
Elvis Costello & Allen Toussaint - The River in Reverse
The Mars Volta - Amputechture
Sonic Youth - Rather Ripped
Clap Your Hands Say Yeah - Clap Your Hands Say Yeah
Gotan Project - Lunático
The Infadels - We are not the Infadels
Bonnie Prince Billy & Tortoise - The Brave and the Bold
Tom Verlaine - Songs and Other Things
Tom Verlaine - Around
Div art - Silver Monk Time
Ping - The Castle Massacre
Be Your Own Pet - Be Your Own Pet
The Elected - Sun Sun Sun
Scritti Politti - White Bread, Black Beer

* Mulig noen av disse har 2005 som utgivelsesår, men først var tilgjengelige her i 2006

Hyrvagn 76

Anne B Ragde - Eremittkrepsen Eremittkrepsene er en fortsettelse av Berlinerpoplene (Hyrvagn 73). Her fortsetter historien om livet til brødrene og odelsjenta etter at slektsarven knyttet dem sammen og la ansvar på dem. De prøver å leve som før, samtidig som alt er forandret. Grepet er det samme som sist, men dessverre blir det hele ikke så spennende. Rett og slett fordi det virker som om Ragde ikke har så mye å fortelle oss - det skjer mindre med personene enn i den første romanen. Vekslingen i synsvinkel, som i Berlinerpoplene skapte spenning og forventning fordi personene hele tiden utviklet seg, blir her mer repeterende. Det blir mer pjatt, fordi det som skjer skjer har fint lite å si i forholdet mellom personene og i forhold til slektsgården. Forelskelse, skilsmisse, forførelse - greit nok, men forsåvidt uvesentlig for den egentlige historien. Det er strengt tatt bare hendelsene i København som har en utvikling som vil få konsekvenser for resten av familien. Men så, i siste del av romanen, rundt 200 sider ut i boka, strammer Ragde grepet og det hele blir mer intenst - og dramatisk. For Ragde er jo en god forteller (eller hun var det i Berlinerpoplene i hvert fall). Bildet av de keitete brødrene, hvor vanskelig det er å kommunisere og uttrykke følelser, er bra saker. Selve grunntonen er mollstemt, men det er likevel rom for mye humor. Tragikomikk på slektsgården, situasjonskomikk i København. Alt med varme og innlevelse. Må nok lese 3er'n også, ja.

Hyrvagn 75

Thomas Aune & Aleksander Schau - Sieg!: en bok om VM i fotball 2006 Gutta bak geniale FK Fotball stifter nærmere bekjentskap med lugubre hotellrom, asparges, avkledde bestemødre, ser fotball, kjører bil, ser mer fotball, observerer mennesker - alt mens en ubønnhørlig hete ligger over Tyskland. Det handler om VM i fotball 2007, det er ganske underholdende, men anbefales lest i passelige doser fremfor under ett.

Hyrvagn 74


Thomas Hansen - En ambolt av en viss størrelse
En annerledes krimgåte(?) om nakenløping og pyramider, Albert Einstein (se Hyrvagn 65) og en spådame som kommer og går. Om å reise i tiden, og om lysets hastighet som kanskje egentlig ikke beveger seg. Filosofi, fysikk, forunderlige forsvinninger og ganske mye underfundig humor. Ikke så vellykket som jeg hadde håpet da jeg plukket den ut av butikkhyllen, men ganske OK likevel.

Hyrvagn 73

Anne B Ragde - Berlinerpoplene

En roman som kombinerer grisehold, bregravelsesbyråritualer, homsestetikk og hundepykologi må vel lykkes? By mot land, mann mot mann. Utspilt hos en dysfunksjonell familie som helst vil unngå hverandre men må samles til begravelse og attpåtil er det jul, ja da . . .? Vel, likevel var jeg litt skeptisk. Men Anne B. Ragde har en historie, og hun evner å formidle og skildre mennesker, skjebner og situasjoner på en fin måte. Hun har rett og slett mer å melde enn jeg hadde forventet.

Røtter og blod er sentrale tema i historien. Alle mennesker har sin historie, og det er umulig å fornekte den. Menneskers handlinger har sin forklaring og indre logikk. Skambelagt kjærlighet, i dette tilfellet i form av homofili og andre intrikate familierelasjoner er et annet sentralt tema. Å velge kjærligheten på tvers av konvensjoner, og å betale prisen. Joda - klisjéene står på sett og vis i kø, men det funker likevel. Det gjorde blant annet inntrykk å lese om den skitne og illeluktende mannen som syntes moren var så flink til å stelle hjemme, så flink til å holde orden og vaske. Dette bildet i sterk kontrast til sannheten; en falleferdig gård, grisestank og et gårdskjøkken som var for en søppeldynge å regne. Det finnes mange virkeligheter. Boka er en page-turner, kanskje særlig innledningsvis. Særlig beskrivelsen av livet til den homofile, historieløse og tilsynelatende kompromissløse Erlend var morsom, men den balanserte på en smal egg mot karikaturen. Senere var jeg i ferd med å bli skuffet, fordi jeg trodde jeg visste hvor det hele bar. Men så disker Ragde opp med en skikkelig oppklaring og ny vending av historien mot slutten. Kanskje en aldri så liten cliffhanger? Oppfølgeren er jo kommet, så jeg får lese den og finne det ut. For faktisk må jeg inrømme at jeg lurer på hvordan det går med hovedpersonene. Har de det godt allesammen?

Hyrvagn 72

Ragnar Hovland - Eline og Julie tar ferja

"Har eg forresten fortalt at Harris i gode stunder, og i det rette lyset, kan minne litt om Jim Reeves? Slik som Jim Reeves ville vore om han ikkje hadde vore så dum å daue i ei flyulykke, men ville levd i ti år til og drukke seg i hel som vanlege folk og hadde sunge Louie Louie i staden for I love you because. No ja,det har vel ikkje noko med saka å gjere for så vidt - eller kanskje det nettopp har det og det er derfor gamle Harris er blitt så rastlaus og eit lett bytte for svikefulle blondiner?"
Det er Rganar Hovland, om ikke på sitt aller beste, så som alltid bra.

Hyrvagn 71

Yngvar Ustvedt - SvartedauenEt relevant spørsmål i forhold til nylig å ha lest Scipios drøm (Hyrvagn 66), samt den pågående stat/kirke-debatten: bør religion og politikk blandes? Nei vil vel jeg si, men det har blitt gjort til alle tider. Under svartedauen for eksempel, oppdaget noen en gang at jødene i langt mindre grad enn andre ble rammet av pesten. Da sa noen: “aha! det må være jødene som har forgiftet oss”. “Fornuften” fortalte dem dette. Fornuften er rellativ i alt sitt vesen. Den tolker ofte virkeligheten i lyset av underliggende motiver. Jødene hadde på grunn av større renslighet mindre lopper i huset, og var derfor bedre beskyttet mot smittebærerne av svartedauen(rotter og lopper). Men den menneskelige “fornuften” gjør i seg selv krav på å være en sannhetsreferanse. Derfor kunne man la den preges av et underliggende jødehat og likevel gjøre den til utganspunkt for en “politisk sannhet”, nemlig at jødene hadde skylda for svartedauen. Les Manlius historie i Scipios drøm så skjønner du hvorfor dette ble en relevant bok å lese.

Uansett: Svartedauen nådde på sin vandring Europa, og etterlot seg et absurd antall døde. I Norge døde så mange at det tok 150 år før folketallet nådde sine gamle høyder. I denne boken forteller Ustved om den verste epidemien som noensinne har rammet Europa, og om hvordan folk opplevde å leve i denne tiden.