Hyrvagn 53
Robert Wilson - De forsvunne hendene

Inspector Jefe Javier Falcon er en plaget og lett desillusjonert mann med et besværlig forhold til sin familie, sine kvinner og til samfunnsutviklingen. I ”De forsvunne hendene” får han i tillegg ansvar for en stadig mer innviklet og tilsynelatende uløselig kriminalsak.
Boken er en frittstående beretning, men med et persongalleri som ble introdusert i “Den blinde mannen i Sevilla” (Hyrvagnar 16). Ikke like intens, kanskje ikke fullt så bra. Litt for mange og store temaer flettes inn i historien (Pinochet, Palme-mordet, 9/11, russisk mafia, menneskehandel, pedofili . . .), som vinner på at den ikke peiser på men heller lusker fremover i et slags ettertankens avdempede lys, der det gis rom for refleksjon og psykologisk troverdighet. Uten at Wilson gir avkall på sine ganske spektakulære mordbeskrivelser.
Nær sagt som vanlig serverer ikke Wilson noe enkelt og opplagt plot. Dette er ikke en politiroman, hvor oppklaringen av forbrytelser står som det eneste sentrale, det er vel så mye en psykologisk thriller som tar oss med på en grotesk oppdagelsesferd. Wilson graver ubehagelig dypt i menneskesinnet, konfronterer oss med de mest grumsete og avskyelige gjerninger man kan forestille seg, drar oss ned i en stinkende pøl av ondskap, likegyldighet og korrupsjon som betyr makt for noen og selvutslettende fornedrelse for andre.
Robert Wilson - De forsvunne hendene

Inspector Jefe Javier Falcon er en plaget og lett desillusjonert mann med et besværlig forhold til sin familie, sine kvinner og til samfunnsutviklingen. I ”De forsvunne hendene” får han i tillegg ansvar for en stadig mer innviklet og tilsynelatende uløselig kriminalsak.
Boken er en frittstående beretning, men med et persongalleri som ble introdusert i “Den blinde mannen i Sevilla” (Hyrvagnar 16). Ikke like intens, kanskje ikke fullt så bra. Litt for mange og store temaer flettes inn i historien (Pinochet, Palme-mordet, 9/11, russisk mafia, menneskehandel, pedofili . . .), som vinner på at den ikke peiser på men heller lusker fremover i et slags ettertankens avdempede lys, der det gis rom for refleksjon og psykologisk troverdighet. Uten at Wilson gir avkall på sine ganske spektakulære mordbeskrivelser.
Nær sagt som vanlig serverer ikke Wilson noe enkelt og opplagt plot. Dette er ikke en politiroman, hvor oppklaringen av forbrytelser står som det eneste sentrale, det er vel så mye en psykologisk thriller som tar oss med på en grotesk oppdagelsesferd. Wilson graver ubehagelig dypt i menneskesinnet, konfronterer oss med de mest grumsete og avskyelige gjerninger man kan forestille seg, drar oss ned i en stinkende pøl av ondskap, likegyldighet og korrupsjon som betyr makt for noen og selvutslettende fornedrelse for andre.

0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home