Hyrvagn 46

Knakk! (om fenomener og eksistenser) - Danil Kharms

Rare ting skrevet av en merkverdig forfatter. Kharms var en fremstående representant for Leningrad-avantgarden, men fikk utgitt bare ett eneste dikt før han sultet i hjel i fangenskap. Som absurdistisk forfatter demonstrer han i sine historier det meningløse i menneskets eksistens og på samme tid menneskenes begjær etter mening i livet. I sine korte fortellinger trekker han opp situasjoner der det inntreffer noe man som leser ønsker å forstå. Med liv og klokskap trekker han deg med inn i sine små epistler som om de skulle bety noe – men så viser det seg at de ikke gir noen mening i det hele tatt. Absurdismen feirer nettopp livets meningsløshet, men dette er folkelig nihilisme med skitne sko, et smil på leppene og en munter melodi i hjertet.

De grunnleggende bestanddeler - Michel Houellebecq

Vi møter to halvbrødre, Michel (vitenskapsmann) og Bruno (lærer). Utover at de har samme mor, har de det til felles at de begge ble mer eller mindre overlatt til seg selv i barneårene. De har individualistiske foreldre som finner ut at ”den kjedsommelige omsorg som kreves for å ale opp et lite barn” er uforenelig med ”deres forestilling om personlig frihet”.

”De grunnleggende bestanddeler” er et sammenhengende angrep på alt det den etter hvert så sagnomsuste 68er-generasjonen sto for, og Houellebecqs poeng er at 68ernes frihetsideologi bare var en videreføring av den kapitalistiske ideologien de mente de bekjempet. I begge tilfeller er det snakk om en tøylesløs individualisme, enten nå individet skal få utfolde seg fritt økonomisk, eller fritt få dyrke sin egen seksualitet, løsrevet fra tradisjonelle verdier som ansvars-følelse for familien.

Houellebecq ønsker seg et samfunn hvor godhet og nestekjærlighet settes høyere enn enkeltindividets umiddelbare interesser. Et slikt standpunkt skulle det ikke være så vanskelig å fatte sympati for, men Houellebecq fyrer på med relativt spissformulert tankegods og unndrar seg ikke for å bli pornograf for å la oss bevitne sanselig-hetens død – hele tiden skriker han i desperasjon over det ensomme livet i dagens samfunn.

Romanen prøver hele tiden å forklare hendelsene det berettes om, med grunnlag både i innsikter fra både natur- og samfunns-vitenskapene. Og foreldregenerasjonens svik settes særlig i sammenheng med den seksuelle frigjøringen og den tiltagende oppløsningen av det monogame parforholdet. Bruno og Michels mor Janine setter nettopp driftslivet over foreldreansvaret. Hun forlater barna først og fremst for å kunne utfolde seg seksuelt. I romanen sies det eksplitt, med henvisning til studier av rhesus-aper, at barn som ”berøves fra kontakten med moren under barndommen” får ”alvorlige forstyrrelser i seksuell atferd”. For Bruno og Michel blir kjærlighet først og fremst et spørsmål om begjær, et begjær de begge er ute av stand til å mestre. Michel, den asketiske vitenskaps-mannen, er følelsesløs og avvisende, mens Bruno har det helt motsatte problemet. Han lider under et voldsomt begjær han gjør alt for å leve ut men som aldri tilfredsstilles.

Fortellingen om de to halvbrødrenes liv og levnet er egentlig bare Den Lille Fortellingen. Den Store Fortellingen handler om hele den vestlige sivilisasjonens historiske utvikling. Dette er ”individ-ualismen”, ”seksualiteten”, ”underholdningsindustrien” etc. på den ene siden mot ”mennesket”, ”kjærligheten”, ”vitenskapen” på den andre. I dette spillet er Bruno og Michel kun biroller, eller snarere symptomer på den samfunnssykdommen som ligger (lå) latent i Vesten. ”De grunnleggende bestanddeler” er på mange måter en sykdomshistorie hvor Den Lille Fortellingen, fortellingen om Bruno og Michel, tilsvarer beskrivelsen av symptomene.
Drøy kost og absolutt ikke lettlest, men høyst leseverdig.