Hyrvagn 40

Tor Nørretranders - Det generøse menneske

“Vi har valgt å reise til månen, ikke fordi det er lett, men fordi det er vanskelig”. Omtrent slik ordla president John F. Kennedy seg i en tale i 1962, og sitatet og er også å finne i Tor Nørretranders utrolig interessante Det generøse menneske. Den amerikanske presidentens plan om å sette mennesket på månen var ifølge den logikken bokens dreier seg om et handikap, med hvilket USA viste sin styrke. Å sette mennesker på månen er en så vanskelig oppgave at det krever et enormt overskudd å utføre. Et signal til fienden, USSR, om å tenke seg god om før de angriper. Hvis vi har råd til og teknologi til å sløse så mye krutt på dette prosjektet, så er vi ikke verd å angripe. Logikken er i all sin enkelthet: Gjør noe vanskelig! Thomsons-gasellen, som hopper et par ganger i luften i overmodig kjekkhet overfor en snikende løve, utøver det samme prinsippet og påfugl-hannens lange besværlige hale har samme signalverdi. Poenget er bare at det ikke kun er motstanderen som skal se dette kostelige signal, i virkeligheten er oppvisningen først og fremst myntet på den potensielle make.
Darwins teori om den seksuelle seleksjon levde i 100 år i skyggen av hans første om den naturlige seleksjon. En plausibel forklaring kunne være at ideen om at det var hunnen/kvinnen og ikke den brutale natur som avgjorde hvem som overlevde (fikk pare seg), og hvem som gikk til grunne, var for hard kost for datidens patriarkalske vitenskapsmenn. Darwins teori om den seksuelle seleksjon betyr i alt sin enkelthet at riktignok er mannen evolusjonens motor, men det er kvinnen som sitter bak rattet. Årsaken til denne seksuelle ”arbeidsdeling” var en gåte inntil evolusjons-biologen Robert Trivers i 1971 publiserte teorien om forskjeller i ”parental investment”. Den del av foreldre-paret som investerer mest energi og tid i avkommet, har mest grunn til å være påpasselig med hvem som leverer gener til prosjektet. Kort sagt ville det bli selektert for promiskuitet hos det kjønn som ikke bidro med særlig mer end sex, og kyskhet hos det kjønn som stod for hovedparten av yngelpleien. Resultatet ble at menn (som i prinsippet kunne begrense yngelpleien til ”tre støt og en avlevering”) blev promiskuøse og kvinnene (med 9 måneders graviditet) ble kyske. Denne ulikhet skaper den interessante situasjon, at hunner som av naturlige årsaker er begrenset i sin reproduksjonsevne står høyere i kurs enn hanner. Og hanner må således kjempe for å bevise deres verd. Dette skaper den overflod av ornamenteringer hos hannene som vi finner innenfor alle dyrearter. Gevirer og fargestrålende fjær, mandrillens fargerike ansikt og løvens store manke. Unyttige og iøynefallende ornamenter, som er farlige å leve med, kostbare å ha og dermed signaliserer et overskudd. Dette dyr har åpenlyse handikap, men er stadig i stand til å overleve. Den seksuelle seleksjon handler i aller høyeste grad om semiotikk. Det handler om tegn som henviser til en særlig genotypisk beskaffenhet. Fenotypen blir en indeks på gode eller dårlige gener, og partnerens semiotiske kompetanse til at avlese disse tegnene avgjør partnerens evne til å utvelge den riktige make. Man skulle jo nødig pare seg med en tegngiver som ikke lenger er ”med på moten”, da ens egne sønner dermed vil arve de utdaterte tegnene. Og hvilke tegn er så på mote blant mennesker? Nørretranders interessante og plausible forslag er sjenerøsitet, moral, overskudd, grundighet, modighet, kreativitet, rettferdighet og storsinnethet. Altså alle verdier som det krever en del overskudd for å kunne mønstre, og deri ligger det vanskelige. Deri ligger det attraktive. Denne strategi behøver ikke nødvendigvis å være reflektert. Vi får en deilig fornemmelse i hjernens belønningssenter når vi gjør not godt, løser en oppgave eller er gavmilde. Denne fornemmelsen får oss til å gjenta handlingen, men det sluttlige målet er sex. Intet annet, intet mindre. Vi maler, forteller historier, sender romskip av sted og hjelper gamle damer over veien for at ”det skal bli no' på oss”. Noe av det mest interessante ved Tor Nørretranders bok er at han endelig får tatt livet av ”rational choice theory” og forestillingen om homo eoconomicus, den amoralske skapning, som går etter profitt så sant det kan lønne seg. Men denne ”rational man” eksisterer slett ikke. Forsøk med såkalte ultimatum-spill har vist at mennesker ikke bryr seg om amoralske og ikke-sjenerøse forhandlinger og er villige til å droppe en helt omkostningsfri gevinst for å sende et ”straffende” signal til andre medmennesker. Spillteorier som ultimatumspillet tar ikke høyde for reklameverdien av det sjenerøse menneske. Vi ønsker å framvise gavemildhet, og vi ønsker å straffe dem som ikke utviser sjenerøsitet. Vi er dypt moralske dyr. Tor Nørretranders argumentasjon er meget overbevisende og pedagogisk lagt opp. All glede jeg hadde ved å lese denne boken, noe er det likevel som skurrer innimellom:Jeg forvirres litt av Nørretranders sammenblanding av vare- og gaveøkonomi, og avslutningen er kanskje litt litt søt-suppeaktig med sin påstand om at den seksuelle seleksjon nærmest er vår eneste sikre frelse, fordi vi kun gjennom denne vi kan sikre sjenerøsiteten. Dermed glemmer han at han også selv tidligere i boken, på eksemplarisk vis, har bevist at sjenerøsitet også har et økonomisk rasjonelt mål. Godhet gjengjeldes med mer godhet når man selv senere har behov for det. Det finnes altså andre grunner til å gjøre godt enn bare løftet om en ”runde i sengehalmen”. Jeg overraskes også over at Nørretranders betrakter den moderne rasjonelle forplantningsteknikk som en fare for vår seksualitet og dermed for vår kreativitet. Langt de fleste samleier i den moderne verden har jo overhodet ikke forplantningen som formål, så Nørretranders advarsler om funksjonstømningen av samleiet virker helt unødvendig. Som Groucho Marx sa da han ble spurt om hva han mente om sex : ”I think it's here to stay”. Det tror jeg også.

Andre bøker av Nørretranders jeg har lest og kan anbefale:

Merk verden
er en beretning om en rekke vitenskapelige resultater og innsikter som kaster lys over fenomenet bevissthet. Forfatteren spør: Hvor stor del av menneskelivet kan med mening sies å være bevisst? Underveis trekker han inn teorier og perspektiver fra ulike vitenskapsområder - fysikk, informasjonsteori, nevro-fysiologi, egopsykologi og samfunnsteori, men også mer "postmoderne" vitenskapsformer som fraktalgeometri, kaosteori og Gaia-forskning. Av og til kan det bli litt "nerdete", med dyp gjennomgang av tallrekker og den slags, men alt er pedagogisk og underholdende presentert. Men boken bidrar også til den stoer glede å kunne overraske seg selv ved å skjønne ting man før trodde var altfor komplisert! Boken behandler inngående et av dagens mest brukte termer: informasjon. Den beskriver informasjon som et mål for tilfeldighet. Dette fordi tilfeldighet er et mål for uorden. Vi blir introdusert for entropibegrepet, som er lånt fra termodynamikken, og får vite at entropien endrer seg med graden av uorden. Entropien er altså et mål for alt sludderet svigermor kunne ha sagt, ikke det hun faktisk sier. Nørretranders introduserer oss videre for en ny term: Eksformasjon. Victor Hugo sendte i sin tid et brev til sin forlegger av «Les Miserables». Han ville vite hvordan salget av boken gikk. Brevet inneholdt kun tegnet "?". Han fikk følgende svar tilbake: "!". Eksformasjon er all bortkastet informasjon - den unødvendige informasjonen som ligger mellom "linjene". Vår bevissthets og ubevissthets båndbredde blir gjennomgått. Målinger har påvist at øyet sender 10 millioner bit/sek til hjernen og huden 1 million bit/sek. Disse tallene er store sammenlignet med bevissthetens kanalkapasitet, som er toerlogaritmen til 7, altså 2.8 bit/sek. Som den skotske filosofen Sir W. Hamilton skrev: «Hvis du kaster en håndfull marmorkuler utover gulvet, vil du finne det vanskelig å holde øye med flere enn seks kuler, eller i det høyeste sju, uten å bli forvirret».

Person på en planet
er 95 fortellinger Nørretranders har skrevet i tidsrommet 1977 - 1995. Felles for dem alle er at de handler om å være person på en planet. Med alt det innebærer av politikk, stjernehimler, bedrag, nysgjerrighet, miljøproblemer, alver, teoridannelser, begeistring, bryderi og bavianer. På mange vis ulike, men alle båret av samme trang til å oppdage og utforske hvor mye av det man som person kan oppleve på planeten kan fortelle andre personer om.