Hyrvagn 43

Robert Goddard – Sirkler av stein

Tony Sheridan er i sjokk etter dødsfallet til sin kone Marina. For å få hjelp og støtte i sorgen reiser han til sin svigerinne, Lucy, og hennes mann, Matt Prior, som også er Tonys beste venn. Men det som skulle være rekreasjon utvikler seg snart til et mareritt av lidenskap, sjalusi, foræderi og død. Sentralt i denne følelsesmessige katastrofen står Lucy og Matts nye hjem Otherways. «Sirkler av stein» er en fengslende og intens thriller med et utrolig sinnrikt plot, med et innviklet mønster og mange overraskelser. Spenning og underholdning i massevis.

Samme dag som jeg fullførte denne boken sto følgende å lese i avisen:
”USA fryktet at Norge kunne utvikle egne atomvåpen i de første årene etter andre verdenskrig."
Dette kommer fram i en artikkel av forskningssjef Olav Njølstad ved Det norske Nobelinstitutt, som han fredag skal legge fram på en konferanse i Oslo om etterretning under den kalde krigen.
Ifølge Njølstad fulgte amerikansk etterretning Norge med argusøyne i de første årene av den kalde krigen. Årsakene var Norges unike posisjon som ledende eksportør av tungtvann og Norges pionerrolle innen utviklingen av atomenergi. Norge hadde allerede i 1951 på plass en forskningsreaktor.
USA la press på Norge ved to anledninger for å hindre at Norge utviklet atomvåpen, skriver Aftenposten.
Første gang var i 1947-48 da amerikanerne advarte mot et norsk-svensk forsøk på å utvikle og anrike eget uran. USA påsto det ville kunne utsette landene for sovjetisk aggresjon. Andre gang var i 1950, midt under norsk-franske samtaler om en ambisiøs atomenergi-avtale. USA advarte Norge mot å ha kontakt med franskmennene, fordi lederen av det franske atomenergiprogrammet angivelig var kommunist. Ett år senere lot Norge være å signere en ferdigforhandlet avtale med Frankrike. Og uransamarbeidet med svenskene opphørte da Norge gikk inn i NATO i 1949.
I de første årene etter at atombombene over Hiroshima og Nagasaki i Japan hadde gjort slutt på andre verdenskrig, var USA frenetisk opptatt av at ingen andre land skulle utvikle atomvåpen.”

Leser du Sirkler av stein vil du forstå hvorfor jeg nevner nettopp dette, men jeg kan røpe så mye som at en sentral skikkelse i boken jobbet med utvikling av atomvåpen rett etter krigen.
Tenk på det samtidig som jeg sier at en annen herre med navn Robert Goddard, riktignok en amerikaner, i 1909 var den første til å pønske ut raketter som drives av flytende brennstoff. Ikke umiddelbart en suksess, men det sto raskt klart at det var kjempekrefter å hente hvis man fant den riktige blanding av drivstoffet. Og den 16. mars 1926 kunne Robert Goddard sende opp historiens første rakett med flytende brennstoff, en blanding av bensin og flytende hydrogen. Etter hvert lurte tyskerne kunsten fra Goddard, og med nazistene ved makten ble det satt inn ubegrensede ressurser: Under ledelse av vidunderbarnet, SS Sturmbann-führer Verner von Braun, perfeksjonerer nazistene under 2. Verdenskrig raketter med flytende brennstoff. Blandingen endres til flytende hydrogen og alkohol, og teknikken blir gjort driftsikker. Høydepunktet nås med V2 raketten fra 1944. Ved krigens slutt overgir Von Braun seg til amerikanerne med hele sitt restlager av V2 raketter. Alt tyder på at det blir i USA at utviklingen vil fortsette. Men mens USA er mest opptatt av å utvikle fly og bomber for å bære atomvåpen, bestemte Sovjetunionen seg for nesten kun å bruke langdistanseraketter - og verden var vitne til et utrivelig kappløp om de beste og kraftigste militære rakettene.