Hyrvagn 45

Adam Hochschild - Kong Leopolds Arv

I sannhet en skremmende og voldsom omgang som unektelig ga meg lyst til å kaste mitt eksemplar av Tintin i Kongo ut av vinduet.
Hochschild legger frem et imponerende case mot Kong Leopold II av Belgia, som i årene 1885-1908 gjennom forskjellige fiksfakserier og stråselskaper eide Kongo som sitt eget private len. Leopoldd skydde ingen midler i forsøket på å vri hver eneste skitne franc ut av jungelen - om det så skulle koste den siste afrikaner livet. Skjønnsmessig ble innbyggertallet i Kongo halvert i perioden, fra 20 millioner til 10 takket være massakrer, fangeleire, sykdom og fall i fødsels-tallet. Det er dessverre ikke noen enestående historie om imperialismens omkostninger, men nok en av de verste.
Heldigvis er det ikke bare tristesse, for Hochschild bruker minst like mye plass på å dokumentere Kongo-bevegelsen, som ledet av engelskmannen E. D. Morel i løpet av ganske få år satte Kongo på den internasjonale dagsorden og gjorde forbrytelsene til en slik belastning for både Leopold og Belgia at kongen måtte avhende kolonien til den belgiske regjering. Det stoppet de mest åpenlyse umenneskelighetene, f.eks. praksisen med å hugge hendene av tilfangetagne kongolesere, selv om overgangen til et mer alminnelig kolonistyre naturligvis ikke endret tvangsarbeidet og vasallstatusen - en integrert del av utplyndringen av Kongos rikdommer. Kongo-bevegelsen var den første internasjonale menneskerettsbevegelse, og selv om dens egentlige resultater var tvilsomme var dens gjennomslagskraft i offentligheten markant, og den banet veien for organisasjoner som Amnesty International og Human Rights Watch.
Likevel er Kongo-historien et glemt kapittel, ikke minst i Belgia, som først nå langt om lenge er i ferd med å ta et oppgjør med sin kolonifortid. Det burde vi kanskje egentlig også gjøre her hjemme? Hvordan var det nå med oss nordmenn og slavehandel? Har vi alltid vært de snille sosialdemokratene som vil alle det beste, bare det skjer gjennom FN? Et raskt besøk på de gamle slavefortene i Ghana (se linker nedenfor) forteller en annen historie. Gjett f.eks. hva kjellerne på Christiansborg og Fredensborg ble brukt til. Ja, da - vi var under Danmark. Men både redere, forretningsmenn og sjøfolk fra Norge - selv den godeste Petter Wessel Tordenskjold - var involvert.


Ironisk nok avsluttet jeg denne boken på Brussels Airport, vis a vis blad- og souvernikiosken som selvfølgelig har hyllene fulle av hele Belgias Tintin. Tintin au Congo inkludert.
Tegneserie er et massemedium som i stor grad avspeiler det samfunn en lever i. Det gjenspeiler ofte alminnelige holdninger i samfunnet til enhver tid. Slik fremstår populære tegneserier ofte konservative og samfunnsbevarende. De fleste drøfter ikke normer og verdier…ideologien blir tatt for gitt. Det er med andre ord ikke mange tegneserier som fremstiller revulosjonære eller anarkistiske holdninger.
I Knoll og Tott blir negrene ofte fremstilt med svulmende lepper og lav arbeidsmoral, som for oss i dag virker som en svært så fordomsfull persontegning. Like ille, om ikke verre, var albumet "Tintin i Kongo" som var rett ut rasistisk. Tintin ble presentert som koloniherren som skulle undervise de svarte om deres hjemland, Belgia (!). Her går det tydelig frem at han forsvarer et belgisk kolonivelde. Da albumet senere ble gitt ut på nytt var store deler av det tegnet om for å gjøre det mer politisk korrekt.