Hyrvagn 61

Levi Henriksen – Snø vil falle over snø som har falt
En mann vender tilbake. En mann som er blitt gjort urett, og som nå, etter å ha sonet sin straff, er tilbake på hjemstedet. Ting skal gjøres opp, en mann skal finne seg selv.Vi er i den fiktive bygda Skogli, i Kongsvingertraktene, tett på svenskegrensen. En bygd det tar nøyaktig to korte Ramones-låter å kjøre igjennom. Her har Dan Kaspersen vokst opp sammen med broren Jakob, i en liten, dypt religiøs pinsevennfamilie.
Det er lagt opp til spenning, men i bunn og grunn er dette en historie om lengselen etter å få og gi kjærlighet og om å forsone seg med sin barndom. Kort og godt om å vende hjem, stille seg rakrygget opp, se nøkternt på seg selv og sin situasjon, skrote det gamle for noe nytt. Etter hvert mister man dessverre fornemmelsen av hvorfor man skal gå den lange veien før alt faller på plass. Viktige ingredienser er by vs land, fattig vs rik, mann vs følelser, opprør vs verdier, penger vs kjærlighet, hore vs madonna, samt en rekke dødsfall hvorav flere mistenkelige og en kongeblå Volvo Amazon.
Egentlig gledet jeg meg til denne boken. Som du skjønner ble jeg skuffet. Levi Henriksen kan jo skrive, kan skildre menn med innestengte følelser, landskap . . . men så druknes det hele dessverre i klisjer. Bonderomantikk pakket inn i machorealisme. De mange og ofte svulstige, poetiske sammenlikningene dyttes inn uten mening eller retning. Nevnes det øyne likner de en Siberian Huskys, dyresnuter, sorte sprekker, glasskuler, kvisthull, eller får Dan til å tenke på ”isbreer som kalver”. Man blir rett og slett litt lei dette språket.
På den positive siden skal det sies at Henriksen skildrer en manns vanskelige hjemkomst på en utmerket måte, naturskildringene er gode og Dan og onkel Reins juletur til jernbanehotellet i Charlottenberg er kostelig lesning. Personlig synes jeg novellene hans er bedre, men kritikken til tross, den er verd å lese denne boken også.