Hyrvagn 56

Tom Wolfe – The Painted Word

Denne på alle måter flotte boken fant jeg frem og leste om igjen etter å ha lest et intervju med Billy Childish der han sier: "Modern art seems to have lost its bearings and its meaning. Round about with the dadaists." Intervjuet med Billy kan du lese hvis du klikker her!

The Painted Word trekker opp den moderne kunstens historie fra dens begynnelse som revolusjon – en revolusjon mot litterært innhold i kunsten – til dagen situasjon, der den – i følge Wolfe - forholdsvis bevisstløst har blitt en parodi på seg selv, hengivent logrende til uttalelser fra kritiker-guruene, til et punkt der den har blitt så litterær, så akademisk, så affektert, så vendt inn mot sin lille krets av forståsegpåere, som salonkunsten den engang gjorde opprør mot. Det tok ikke lang tid etter fra den moderne kunsten hadde tatt de første trinnene på sin utviklingsstige før den ble ”in”. Wolfe mener de intellektuelle trendsetterne og kunstkritikerne festet seg som sugefisk, i stadig større omfang helt til den moderne kunsten hadde blitt motens og teoriens tjener. Haien forduftet og overlot dammen til de intellektuelle trendsetterne og kunstkritikerne, det malte ords voktere.

Det er dette utsagnet, fra en av New York Times kunstkritikere som utløste det hele: “Realism does not lack its partisans, but it does rather conspicuously lack a persuasive theory. And given the nature of our intellectual commerce with works of art, to lack a persuasive theory is to lack something crucial—the means by which our experience of individual works is joined to our understanding of the values they signify.”
Den som opp gjennom årene hadde trodd at om ikke annet så for kunsten gjelder uttrykket ”seeing is believing”, hadde altså tatt feil. Det var slik: ”believing is seeing”. Den moderne kunsten hadde blitt 100% litterær; malerier og andre arbeider eksisterer kun for å illustrere en tekst, en teori.

Wolfe har satt seg fore å dissekere smakspolitiet og avsløre intelligentsiaens narrespill. Her er han morsom på sitt mest ondsinnede, refsende vis, og langer ut mot den pretensiøse kunstverdenen; kunstnere, gallerier, kritikere og velyndere, alle får sitt.