Hyrvagn 3
(sommerhyrvagn)

Lest i sommer:
Leste ut Iain Pears - Et skilt ved korsveien.
Satte den fri i Odense, nærmere bestemt i galleriet Brandts Klædefabrik (et must hvis du er i Odense, se www.brandts.dk). Og hvis du lurer på hva jeg mener med "satte den fri", se www.bookcrossing.com

Pynt - Torgrim Eggen

Til fan av Torgrim Eggen å være er det forsåvidt underlig at jeg ikke kastet meg over «Pynt» da den kom. Nå er det gjort. «Pynt» er en roman om mennesket og dets omgivelser, om orden og kaos. Ikke minst er det en beretning om en mann som ikke lenger klarer å håndtere sin innstuderte tilværelse. Boka er vittig og trist, tragisk og komisk. "Pynt" kan leses på flere plan; som en spennende fortelling om en spaltet person, eller som en bok som retter eksistensielle spørsmål som i like stor grad gjelder for leseren som for hovedpersonen Sigbjørn Lunde; kan mennesket forme sin egen skjebne, spille roller som ligger borte fra sin egen kjerne? Eggen imponerer med kunnskap om det han skriver om. Litt Tom Wolfe, litt Bret Easton Ellis - og god som han kan best selv. Ikke mindre fan etter dette, nei.

Tyve dager med Julian og lille kanin, Af Far - Nathaniel Hawthorne
Utvalgt og med laaangt forord av en av mine favoritter, Paul Auster, falt blikket på "Tyve dager med Julian og lille kanin, Af Far" i en dansk bokbutikk. I hele litteraturens verden er "Tyve dager med Julian og lille kanin, Af Far" sannsynligvis det mest ukjente verk av en meget kjent forfatter. Forfatteren,Nathaniel Hawthorne, regnes for en av de vesentligste tidlige amerikanske forfattere, og inntar derved en sentral posisjon i amerikansk litteraturhistorie. Uten annen intensjon en å opptegne aktivitetene i huset i sin kones fravær, var Hawthorne uforvarende påbegynt noe ingen annen forfatter hadde gjort før ham; en omhyggelig og detaljert skildring av en mann som passer et lite barn alene. "Tyve dager" er et humoristisk verk av en notorisk melankolsk mann.

Superdan - Peder Bundgaard
I år er det ti år siden forfatteren Dan Turèll døde. For en som har drukket mang en frokostøl på kafe Sommesko (historien om Sommersko finner du i boken) etter nattlige vandringer i Københavns bakgater føltes det naturlig å plukke denne ut av hyllene i en dansk bokhandel i ferien. Dan Turèll skrev dikt som kan lokke fram tårer hos de fleste av oss, kriminalromaner som humrende raljerer med alt som lukter etablert og borgerlig, og barndomsskildringer som får oss til å ønske at vi vokste opp i en loslitt forstad til København. Bare bildene av ham oppfordrer til forguding, og historiene om livet hans, det samme. I hvit dress, med bowlerhatt og solbriller poserer han, dampende på en sigar, drar seg i bukkeskjegget. Han fortalte om seg selv i tekstene sine og iscenesatte seg selv i det virkelige livet. Superdan er et portrett av en menneskekjær, autoritetshatende, narkotikamisbrukende drukkenbolt som til fulle behersket ordene til både lek og alvor.


Hørt i sommer:

På bilferie med barn er det glimrende om man finner musikk man kan enes om. Hos oss liker alle deLillos. Med på turen har vært:
deLillos - Suser avgårde
deLillos - Neste sommer
deLillos - Midt i begynnelsen

CV Jørgensen - Fraklip fra det fjerne
Som tekstforfatter er C.V. Jørgensen som sedvanlig i særklasse. Vi snakker satire med rot i mismodets ømhet, men denne gang er mismotet forsterket til håpløshet. Tidligere har tekstene hans på sett og vis overskygget musikken, men nå følses det kanskje litt som om noe av den tekstlige dybden og fylden fra tidligere er borte? Til gjengjeld går han også ut av rockebåsen. Det skjer masser av små ting gjennom sangene, lydeksperimenterne er gjennomførte, og totalt sett har platen et atmosfærisk, jazzet preg, med nydelige trompetdetaljer av Flemming Agerskov.

Mew - Frengers
Frengers er en nydelig rockeplate og gjør oss igjen oppmerksomme på at det skjer spennende ting i Danmark. Mew er "sød musik med en benhård kant". Her snakker vi om fløyelsbløt pop med skjærende gitarpartier og svulstige strykrarrangementer – alt sammen pakket inn i Jonas Bjerres papirtynne falset. Det er både forfinet, rått og provoserende. Litt Coldplay, litt Sigurd Ros, litt Yes (?) - men mest av alt låter Mew som ingen andre enn seg selv.