Hyrvagn 2

Fem siste:

Ben Elton - Dødsberømt

Ben Elton var med på å skrive noen av de tv-seriene jeg har ledd mest av: Not the nine o'clock news og Black Adder. Ellers er Ben Elton en politisk komiker som skriver morsomme og skarpe satiriske underholdningsromaner om veldig alvorlige tema.
"Dødsberømt" er en lett raljerende kriminalsituasjonskomedie der handlingen utspiller seg i noe som ligner Big Brother-huset, og i kjent Elton-stil er han like syrlig mot reality-kritikerne som mot reality-deltakerne og fansen. Spennende - og ikke minst morsomt. Både for elskere og hatere av reality-TV

Ragnar Hovland - Åleine i Alpane
20 ulike bøker mellom to permar: roman, skuespill, film, aforismer, dikt, falske minnebøker og ekte dagbøker, artiklar, essay, vitser m.m. De er alle gjennomsyret av forfattarens uforlgnelige fantasi og merket av hans særigne skriveklør.

Maxence Fermine - Snø
Japanske Yuko Akita har to lidenskaper. Haiku og snø. En liten, men vakker bok.

Robert Wilson - Et lite drap i Lisboa
Utrolig spennede, godt fortalt - historie og samtid. Årets krim!

Yann Martell - Historien om Pi
En eventyrlig beretning om dårskap og grusomhet, om tro, håp og kjærlighet.

Leser akkurat nå:

Iain Pears - Et skilt ved korsveien
Denne romanen foregår i Oxford i 1660- årene - et sted og en tid for intellektuell, vitenskapelig, religiøs og politisk gjæring - og handler om en ung kvinne som blir beskyldt for å ha drept Robert Cole, ansatt ved New College. Fire vitner beskriver omstendighetene rundt dette dødsfallet; alle snakker sant fra sitt perspektiv, men kun én av dem forteller den oppsiktsvekkende sannheten. For hva er egentlig sant og hvem er egentlig den de gir seg ut for å være?

Mest i CD-spilleren denne uken:

Wire - Send
I min alder er det alltid god å se folk ta årene med stil. Tregrepskunstnerne i Wire aldres definitivt med verdighet og tordner videre. Hypnotiserende, to- og tregreps støyrock med brådyp bassrumling, samtidig som den som graver dypt nok i gjørma finner liflige melodier.

Radiohead - Hail to the thief
Først må jeg bare stå frem og si at jeg tilhører de få som synes Kid A og Amnesiac er vel så bra som OK Computer. Derfor er ikke dette noe "endelig tilbake"-album for meg, bare mer av det gode. Fint lell.

Audio Bullys - Ego war
Der fantastiske The Streets har stil, er kanskje disse gutta mer harry. På litt finere: En hardere punk-elektronisk videreføring av Happy Mondays halvlitermusikk.

Lucinda Williams - World without tears
Lucinda er like besatt av forholdet mellom synd og frelse som Hank Williams og Gram Parsons var, bare på en mer humanistisk og mindre gudfryktig måte. Hun kommer til å bli stående der oppe sammen med dem. Som en av countryens store navn