Hyrvagn 38

Arne Johan Vetlesen - Smerte

Er det nå så galt med smerte? Skal vi tåle den, eller skal vi forsøke å eliminere den? I boken Smerte (nok en interessant bok fra Dinamo Forlag!) tar filosofen Arne Johan Vetlesen for seg smertens vesen i alle dens avskygninger. Smerte er et sentralt fenomen i menneskets tilværelse - det er noe vi frykter, men også tiltrekkes av. Boka er svært interessant, og sier mye om samfunnet vi lever i. Ikke minst gjennom den oppmerksomheten han vier smerten skapt av den valgtvangen som er den feirede valgfrihetens bakside; smerten som produseres i dagens dynamiske arbeidsliv, smerten ved å drive rovdrift på seg selv, ved hele tiden å måtte tilpasse seg nye krav. Vetlesen mener individet bringes ut i et uføre av ufrihet gjennom tvangen til alltid å skulle velge, alltid velge rett, og alltid skulle forandre seg slik at nye og atter nye valg kan annullere tidligere valg.
Friheten til å velge blir slik et uføre som fører til utmattelse og selvtvang, snarere enn til utfoldelse av kreativitet og individualitet. Dette er ikke bare skadelig for den det gjelder, men virker også inn på individets evne i neste omgang til å vise initiativ og omsorg overfor andre mennesker.
Alt er i forandring. Individets identitet er ikke lenger å forstå som noe uforanderlig og fast. Den kunnskap, erfaring og kompetanse du har ervervet kan neste dag være gått ut på dato. Å hvile på laurbærene er nytteløst. Individet settes i en permanent tilstand av utilstrekkelighet som gjør at selvet brytes ned. Det at individet skal opprettholde illusjonen om at alt er mulig fører til personlig utmattelse.Den enkeltes karakter forvitrer gjennom konstant over-veielse og revurdering av tidligere og fremtidige valg. Arbeidslivets krav om fleksibilitet, mobilitet og tilpasningsevne fører til desorientering og etter hvert nedsmelting eller oppløsning av selvets intakthet og vitalitet.
Individet er deltaker i en uavbrutt eksamen. Det havner i en konstant jakt på egen rentabilitet, evne til å selge seg selv. Ikke bare overfor potensielle arbeids-givere, men også som et generelt aktivum i alle de samfunnsmessige rom det beveger seg mellom.
Videre ser Vetlesen på den ekstreme smerten, slik den opptrer i tortur-kammeret, i voldskriminaliteten og som underholdning i reality-TV. Og han ser på den eksistensielle smerten hos enkeltindividet i møte med og håndteringen av kronisk sykdom, angst, sorg og depresjon.
Nok et moment Vetlesen bringer inn i boken er fraværet av alvor i vår kultur. Det gjør oss mindre dugelige til å håndtere både ytre og indre smerte. Vi er i en viss forstand blitt mindre livsdyktige. Med det mener han evnen til å gå til bunns i problemer - å ta alvor på alvor. Det betyr ikke at humoren ville være fraværende om alvoret var større, tvert imot. Humoren er bare å finne i den andre enden av skalaen. Det kan virke paradoksalt, men manglende alvor gjør oss mindre egnet til å tåle smerte. Dette gjelder både i hvordan vi utholder smerten og hvordan vi aksepterer dens plass i våre liv.
I håndteringen av smerte - egen så vel som andres - forteller vi som individer og som kultur noe vesentlig om hvem vi er og hvilke verdier vi har.