Hyrvagnar

HYR-VAGN vagn el. bil som (jämte kusk resp. chaufför) mot betalning står till allmänhetens förfogande. En hyrvagn er som en bok, der man etter å ha betalt føres avsted til et annet sted. Et fint og litt pussig ord er det også. Hyrvagn er en oversikt over reiser jeg har gjort - i bøkenes (og av og til CDenes) verden. Alle bilder er tatt med min mobiltelefon. Hva de måtte bety får du finne ut selv, kanskje må du lese boken for å forstå.

tirsdag, oktober 03, 2006

Hyrvagn 17


Thorvald Steen - Konstantinopel
Kort roman kort fortalt: Dogmatisk og fanatisk troende konge sprer død og fordervelse i religionens navn, møter like steile men i tillegg også andre holdninger; de mer tolerante og pragmatiske. På fiendens - islams - side møter han de steile holdningene først og fremst hos kvinnen han forelsker seg hodestups i. Resultat: kongen blir splittet og ustø i all sin ferd. Han tviler på alt, sviker sine idealer overfor både mennesker og gud.
Her er en historietime som også går inn i den menneskelige psykes irrganger. Dette handler mye om spørsmålet: Hvem har monopol på sannheten?, noe vi blir tvunget til å tenke igjennom både når det gjelder reiligions- og maktutøvelse, men også når det gjelder selve fortellingen. Hovedpersonen er her både en historisk person og en litterær person på en gang, tegnet med både historiske og ikke-dokumenterbare fakta. Og du får flere fortellerstemmer å forholde deg til. Spennede, men også litt irriterende fordi man får så lyst til å vite hvordan det virkelig var - hva er fiksjon og hva er sant?

Jan Guillou - Arven etter Arn
Frittstående fortsettelse på trilogien om Arn Magnusson (se Hyrvagn 14 & 15). Mest om Birger jarl, kjent som Stockholms grunnlegger og Sveriges skaper. Men sagaen om Birger er større enn som så. Han var en mann som ikke vek unna for moralske eller praktiske hindringer på veien til å bygge en ny nasjon. Birger Magnusson knuste all motstand med en hensynsløshet som til og med hans samtid fant skremmende. De lover han utstedte om fred i hjem og kirke og for kvinner ble førende i 600 år. Det er også en fortelling om hvordan kjærligheten må gi tapt, og blir den høye prisen makten krever. Her er også en del Norgeshistorie. Bl.a. ble det under Birgers tid forbudt å omtale nordmenn som norskepakk. Takk Birger!


Hvis du har kommet så lang i livet uten å oppdage The Fall; legg bort hva du nå enn holder på med og løp til platebutikken. Der kjøper du 3 titler: This Nation's Saving Grace, Hex Enduction Hour og den doble Totally Wired: The Rough Trade Anthology. Musikken du får med deg hjem er intet mindre enn absolutt essensiell, unik rock 'n' roll - ulik alt annet. Mark E Smith heter hjernen bak; av NME kalt "The Grumpiest Man in Pop". Gjennom snart 30 år har mannen som sjelden feirer de lysere sider av livet drevet sitt band The Fall med diktatorisk hard hånd, gjennom en endeløs strøm av band-utskiftninger og utgivelser. Dette er eneglsk moderne musikkhistorie i form av post-punk indie rock, smergelgrov, tett, nær kokofonisk, melodisk spisset med snerrende gitarer, gyngende bass, spyttende pratesang og keyboards. Selv har Mark E Smith definert The Fall på følgende måte: "Listen, if it's me and your granny on bongos, it's The Fall!".

Ute nå: The Real New Fall LP (Formerly Country On The Click). Dette er et The Fall som låter like sviende nødvendig som noen gang før. Smith holder fast ved sitt opprinnelige sound, en slags skranglete art-punk-rockabilly, og bruker det til å spytte fram sin surrealistiske samfunnskritikk. Du vet han har rett selv om du ikke skjønner hva han sier. Ingen har spyttet ut pratesang med et
tilvarende drittleit engasjement i stemmen. Mountain Energie er for eksempel ikke bare en oppvisning av Smiths rett-fra-tannlegen-med-tung-bedøvelse-i-munnen-vokal, men også en 3 minutter og 20 sekunders forsvarstale for post-punken fra mannen som var med å skape den, fostret den opp, kjøre den til og fra fotballtreningen og ta den med på puben (vel, i hvertfall ta den med på puben), og som ikke har tenkt å sitte og se på at den kaster bort livet på en asymmetrisk genser den kommer til å være lei i løpet av et halv år. Jeg henger meg på musikkmagasinet Uncut som gir albumet følgende anmeldelse: "Great by Smith's standards. Practically genius by everybody else's."